Hovedsiden
Hjem til Rundsanger og kanon
Rundsangbloggen

Hva er en kanon?


41021.jpg
En kanon er en sang som vi synger flere ganger etter hverandre, sammen med andre som starter å synge det samme verset og den samme melodien, bare på forskjellige steder i den samme sangen. Det dreier seg altså om flere stemmer som etter hverandre synger det samme musikalske tema på ulike tidspunkter. Så når ledestemmen for eksempel synger Ro, ro, ro din båt så må følgestemmen synge det samme.

Du kan lese mer utdypende om om hva kanon er og om ulike typer kanon her..



Kanonstemmer følger etter hverandre i tid



15-12-kanon.png


Ledestemmer og følgestemmer


tressel%20leading%20team.jpg
Ledestemmen har i oppgave å være først til å synge de musikalske motivene. Den blir imitert av følgestemmene. Følgestemmene settes inn på forutbestemte steder i sangens melodilinje. Ved å stedig holde på vår egen stemme uten å la oss forstyrre av hvor de andre er i sin del av den samme sangen, skaper vi altså flerstemte klanger.


Harmonier


harmonier.jpg
Når flere tonehøyder klinger sammen, kalles de for harmonier. Harmonier i en kanon oppstår når det som imiteres og repeteres klinger sammen med den opprinnelige melodien; det vil si det opprinnelige musikalske temaet. Flerstemthet oppstår altså når ledestemmen og følgestemmene lyder samtidig.

Harmonier eller samklanger kan være konsonerende eller dissonerende. Når klanger konsonerer opplever vi det som behagelig å lytte til; når det er dissonans bruker vi gjerne ord som ”surt” eller ”falskt”. Kommer følgestemmene i rytmisk utakt med ledestemmen vil vi få dissonerende klanger. Det samme skjer dersom vi ikke intonerer riktig; vi må synge de ”riktige” tonene i sangen.


Regel og orden


orden.jpg
Hva som er konsonerende klanger har forandret seg gjennom tidene; vi kan derfor si at hvordan klanger oppleves er avhengig av den sosiokulturelle konteksten. Forutsetningen for at en kanon skal låte fint for våre ører er altså at alle greier å holde melodilinjene sine og opprettholder den riktige pulsen.

Ordet kanon kommer fra gresk, og betyr ”regel” eller ”orden”. Musikalsk sett betyr kanon et flerstemt stykke der stemmene er konstruert og avledet etter bestemte regler, og der melodilinjene repeteres og imiteres. For eksempel kan sangens melodistemme (ledestemmen) etterfølges som ren imitasjon i følgestemmer i de flerstemte delene av sangen. Melodien kan i sin enkeleste form imiteres i enklang (prim) eller i en stemme som lyder en oktav (åtte toner) dypere eller lysere. Det finnes også mer kompliserte kanonsanger.


Kanonsanger er både enkle og kompliserte



Kanonsanger kan være svært komplekse, både å lytte til og å framføre. Klikk på u-tubeikonet til venstre og hør for eksempel Pachebels Canon i D fremført vokalt av en gruppe studenter. Det finnes også helt enkle kanonformer. En rundsang er egenlig den enkleste formen for kanon som kun imiterer den ”første” melodien (eller det første verset) i sine stemmer. Den kan gjentas og synges i det uendelige.


Mange valgmuligheter


ringeravmusikk.jpg
De enkelte notene i melodilinja i følgestemmen kan for eksempel være skrevet i ”omvendt” (baklengs) rekkefølge, likevel slik at det blir gode harmonier når følgestemmen synges sammen med ledestemmen. En følgestemme kan være en speilvendt versjon av den opprinnelige ledestemmen. De ulike leddene i melodien (episodene) kan ha ulik lengde og tid. Stemmene kan settes inn i sangen med ulike toneavstander, for eksempel i kvintavstander (f.eks. som i Michael Praetorius’ ”Nu, nu, nu”).


En enkel rundsang


Se notebilde av kadens her
En enkel rundsang har ofte en åpen og ”tilfeldig” valgt avslutning innenfor et gitt tidsrom. Dette tidsrommet kan bestemmes på flere måter. For eksempel kan en og en stemme falle fra etter som sangergruppene avslutter sitt vers, de enkelte gruppene kan gjenta avslutningslinja helt til alle synger unisont, eller alle stemmene kan samles til slutt i en harmonisert avslutning - kadens. Det å synge rundsanger gir derfor mange valgmuligheter.


Kjennetegn: Imitasjon og tidsintervaller


imitere.jpg
Felles for begrepene kanon og rundsang, er at harmoniene i den flerstemte sangen dannes ved bruk av imitasjon og tidsintervaller. En kanon kan derfor lyde med både treklanger og firklanger, og vi finner også unisone partier og kvint- eller oktavavstander.

Måten man synger kanon- og rundsangene på virker inn i framføringen og påvirker klang og tekstur. Det dreier seg for eksempel hvilke oktavsprang og dermed hvilke harmonier som finnes, om melodiene synges av mannlige eller kvinnelige stemmer, hvor mange stemmer eller stemmegrupper som settes i gang og hvordan man avslutter sangen.


Måter å komponere kanon på kan variere


escher-1.jpg
Escher
De enkelte notene i melodilinja i følgestemmen kan for eksempel være skrevet i ”omvendt” (baklengs) rekkefølge, likevel slik at det blir gode harmonier når følgestemmen synges sammen med ledestemmen. En følgestemme kan være en speilvendt versjon av den opprinnelige ledestemmen.

De ulike leddene i melodien (episodene) kan ha ulik lengde og tid. Stemmene kan settes inn i sangen med ulike toneavstander, for eksempel i kvintavstander (5. tonetrinn fra grunntonen). Les mer om komponering her.


En mester i komponering


bach.jpg
Bach
Johann Sebastian Bach var en mester i kanonprinsipper. Her er hans "Musical offering" fra 1747. Musikken spilles i kanon: forlengs, baklengs og invertert og tilbake igjen. Video av Jos Leys



Hvordan synger vi i kanon?